Påskemarsipanen og boliglån

SÅ var den aller første påskemarsipanen i hus (favoritten er kolibripølse), og dermed er det enda litt vanskeligere å vente til 31. mars og tur til hytta og Gjølmyr. Det kribler i oss, og vi gleder oss noe helt vanvittig til påskeferie 10 dager til ende. Vi rett og slett elsker hytta.

Ellers har vi vært på våre første bankmøter, det vil si strenge utspørringer for aller nådigst å spørre om "førstegangslån". Eller var det førstehjemslån det het? Jeg er uansett gjennomskuet av bankdama og tydelig fersk på området.

Fortsatt er vi like svette i hendene for hvert møte. Jeg var i grunnen ikke forberedt på at følelsen av å bli målt som menneske kun i kroner og øre, ikke er den beste.

Stian prøver iherdigst å drive for seg selv, men banken ser stort sett røde tall og et skrikende skilt med blinkende pil mot oss: "Risiko".

Heldigvis gikk møtenummer to med Postbanken ganske bra i dag, og stemningen i heimen var umiddelbart lettere. Har hørt at den banken er blant de strengeste, men i dag klarte jeg å få et lite overtak på dama bak skrivebordet og var ikke lite stolt etterpå.

Skjønner at dette er en av livets mange prøvelser. Jeg går fra å å bli anerkjent for å ha tatt utdannelse, til å bli et eneste stort problem av et studielån. Stian går fra å være en respektert tømrer med eget firma, til et annet stort problem, kun bestående av røde tall i et regnskap. Det er en nyttig, men noe svett erfaring. Veldig spennende, men samtidig veldig skummelt.

Alt løser seg vel for snille gutter og jenter :-D

På jobb! Akk ja..

Det er vel egentlig ikke meningen at jeg skal sitte på jobb og skrive blogg, men har man kveldvakt og jobber nesten til midnatt, får det jammen være visse frynsegoder.

Nå er jeg rimelig sliten i hodet. Har lagt ut en drøss med saker, men nettsiden hat tekniske problemer, så ingen kan lese sakene jeg skriver. Kan man få en større oppmuntring til å jobbe?

Det er min første dag med fulltidsjobbing i dag, etter litt over en ukes sykmelding på grunn av ryggen. Det er jammen så mye bedre og jeg er så lettet og glad for det. Riktignok er ikke 8 timers sitting i en kontorstol på jobb ryggens favorittsyssel, men det skal nok gå med litt styrke- og strekkeøvelser.

I dag har Stian hjulpet til som journalist hjemmefra. Jeg skulle dekke en lokal danser som er med i Dansefeber på TVNorge. Da jeg ikke fant kanalen på TV'en på jobb, tok Stian på seg oppgaven med å rapportere hjemmefra. Han sendte over lydfil med dommerkommentarer til meg og tekst om hvordan vår lokale helt hadde gjort det på direktesendingen. Og slik ble den: http://dt.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070307/NYHET/70306009/1001/NYHET


Sunniva

Endelig helg

Endelig fredag igjen og helga fri. Hurra! Jeg er i det rosa hjørnet, må være fordi ryggen stadig blir bedre. Er så glad for det. Er sykmeldt denne uka for å gi ryggen litt ro. Sitting er det verste, og sånn sett har jeg ikke akkurat valgt en passende jobb. Spent på om ryggen forblir bra selv om jeg skal sitte åtte timer om dagen.

Føler endelig jeg er litt mer meg selv igjen etter å følt meg i en tåke hele vinteren. Håper å endelig kunne ha litt overskudd til å gi noe tilbake til venner og familie. Også til deg, Stian min! I dag fikk jeg ånden over meg og laget lunch til Stian og Ottar. Kan man få en bedre lunch enn focaccia med salat, skiver av leverpostein, sprøstekt bacon, sylteagurk i aioli og stekt løk? I alle fall ikke hvis man får melkesjokolade, bris og kanelbolle til dessert! Velbekomme :-)

Over til blått... Det er fortsatt spennende å følge Sigurd og Trine på deres tre måneder lange tur i Sør-Amerika. Regner med at de nå har kommet seg til Costa Rica. Mer om reisen og bilder kan sees på www.einslagsreiseblogg.blogspot.com. Sigurd skrev han ikke hadde matlyst om dagen og hadde blitt tynnere. Ikke godord i hans søsters ører. Spis opp maten og hold deg frisk, gutt!

Vil gi dere alle en fargerik start på helga, så svitsjer derfor over til rødt. Har jammen vært skikkelig kvalm og uggen de siste dagene. Noen andre som har erfaringer? Trolig noen slemme bakterier som har lurt seg inn matveien... Jeg heier hvertfall uansett på kroppen, den har klart å ordne opp med sånne kjeltringer før. Har hørt rykter om at basiluskene vandrer over store deler av landet om dagen. Kan noen stoppe dem?

Jeg hopper elegant over fra bloddryppende rødt til mer avslappende grønt, selv om det overhode ikke passer, da jeg skal oppdatere deg som ikke følger med, om tilstanden i drapsblokka vår. Vi har vurdert å arrangere fest med temaet "Mord og mysterier", men har kanskje følt at det var på kanten og litt tidlig ennå. Kunne jo blitt dårlig stemning blant naboene med et sånt nabovarsel. Situasjonen har roet seg i blokka og det begynner å bli en stund siden vi har hatt besøk av onkel politi. De hadde pågrepet tre litauere for drapet på beboeren to etasjer under oss, men nå er visst en eller to av dem sluppet fri igjen. Politiet sa de skulle begynne med nye avhør. Huff, spar oss! Avhørene var stressende og hjernen er ikke feilfri når det gjelder å huske klokkeslettet for når vi hentet posten eller kastet søppel for flere uker siden. Og hvilken matbutikk handlet vi egentlig i den tirsdagen? Kan det ha vært Kiwi? Eller var det Spar? Og hvor er den kvitteringen? Jaja, vi får håpe de finner ut noe.

Moro er det hvertfall å få tilbakemeldinger om at flere og flere leser bloggen vår. Husk, det er mulig å legge igjen et Hei! eller mer. Da vet vi jo at vi har hatt besøk. Jeg lover å bli noe flinkere til å skrive oppdatert blogg her, selv om det er grenser for mye sykdomspjatt jeg skal presse på folk. Har hittil ikke klart å sitte foran dataen lenge nok til å få skrevet blogg, men bedre tider er i vente, folkens!

God helg fra optimisten Sunniva