Påskemarsipanen og boliglån

SÅ var den aller første påskemarsipanen i hus (favoritten er kolibripølse), og dermed er det enda litt vanskeligere å vente til 31. mars og tur til hytta og Gjølmyr. Det kribler i oss, og vi gleder oss noe helt vanvittig til påskeferie 10 dager til ende. Vi rett og slett elsker hytta.

Ellers har vi vært på våre første bankmøter, det vil si strenge utspørringer for aller nådigst å spørre om "førstegangslån". Eller var det førstehjemslån det het? Jeg er uansett gjennomskuet av bankdama og tydelig fersk på området.

Fortsatt er vi like svette i hendene for hvert møte. Jeg var i grunnen ikke forberedt på at følelsen av å bli målt som menneske kun i kroner og øre, ikke er den beste.

Stian prøver iherdigst å drive for seg selv, men banken ser stort sett røde tall og et skrikende skilt med blinkende pil mot oss: "Risiko".

Heldigvis gikk møtenummer to med Postbanken ganske bra i dag, og stemningen i heimen var umiddelbart lettere. Har hørt at den banken er blant de strengeste, men i dag klarte jeg å få et lite overtak på dama bak skrivebordet og var ikke lite stolt etterpå.

Skjønner at dette er en av livets mange prøvelser. Jeg går fra å å bli anerkjent for å ha tatt utdannelse, til å bli et eneste stort problem av et studielån. Stian går fra å være en respektert tømrer med eget firma, til et annet stort problem, kun bestående av røde tall i et regnskap. Det er en nyttig, men noe svett erfaring. Veldig spennende, men samtidig veldig skummelt.

Alt løser seg vel for snille gutter og jenter :-D